Avisens utvikling

”Avis er en trykt publikasjon med varierende format og regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har vekt på nyheter.”[1]

Fra trykkpressen ble utviklet skulle det ta 150 år før de trykte avisene dukket opp. På slutten av 1500-tallet fantes det skriftlige og trykte publikasjoner som minnet litt om aviser på grunn av at disse også formidlet nyheter, men som oftest var disse bare spredte utgivelser. Avisen ble kjernen i informasjonsflyten rundt omkring i europeiske byer.

I 1605 i Antwerpen publiserte Nieuwe Tijdinghe to nummer per uke under beleiringen av byen og senere fortsatte han med en utgave i uken. Denne publikasjonen regnes som den første ordentlige avisen. Slike publikasjoner ble spredt utover til andre europeiske byer på 1600-tallet.

Frem til 1800-tallet skjedde det lite endringer teknologisk sett med avisproduksjonen, men innholdsmessig kom de store endringene. Dette var spesielt synlig under den franske og amerikanske revolusjonen. Avisene ble et forum for politiske diskusjoner. Innholdet i avisen kunne være mye forskjellig, men tilgang på kildene var svært begrenset fordi det ikke fantes noe skille mellom faktastoff og kommentar. Den objektive skrivestilen som vi har i avisene i dagens samfunn var fortsatt ikke utviklet på den tiden.

Avisene spilte en stor rolle i dannelsen av en offentlig mening. Hvis en sak ble fremstilt på ulike måter ville det føre til tvilende innstilling hos leserne og dette ble ofte kommentert i kaffehusene i Europa og USA. Denne koblingen til politikk førte senere til at avisene ble en maktfaktor i det moderne samfunnet.

Avisene påvirket også politikken ved at de skrev om hendelser samtidig som de skjedde. Dette samspillet mellom politikk og medier er i dag fortsatt et kjennetegn på demokratiske samfunn, men det oppstod først på 1700-tallet. Pressen var et sted for offentlig meningsytring, samtidig som den skulle være en vaktbikkje som skulle holde folk informert om alle saker i samfunnet (politikk osv). Det er derfor det i dag kalles for den fjerde statsmakt.

I tillegg til å informere folk var også avisen en viktig reklamekanal.  For eksempel i London hadde en avis i gjennomsnitt seks annonser mens hundre år senere hadde antallet økte til rundt femti.

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Avis

Mediemøter 2 – Dag Asbjørnsen, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland – Aschehoug 2007
http://img.xcitefun.net/users/2008/09/10460,xcitefun-titanic-paper.jpg
http://andreasandersen.net/mediefunderinger/wp-content/avis.jpg

---

Boktrykkerkunsten

Boktrykkerkunsten = ”en tradisjonell betegnelse for prosessen som består i å frembringe mange ensartede trykk av en typografisk sats satt sammen av løse bokstaver (typer).”[1]

I det gamle Babylonia brukte man stempler til visse typer tegn, men det var ikke før på 1000-tallet i Kina at man brukte stemplene på en måte som kan minne om boktrykkerkunsten som kom senere. Kina skal også ha æren for at papiret kom og at boktrykkerkunsten fikk utvikle seg. Etter hvert som papiret ble mer populært, økte også etterspørselen. Dette førte til en effektivisering av fremstillingsmetodene. Nå ble både bilde og tekst skåret inn på samme treplate som igjen ble trykket mot papiret, et ettbladstrykk. Deretter skiftet ettbladstrykket til trykking med løse typer som gjorde trykkingen enda mer effektivt.

En liten video om boktrykkerkunstens historikk (mye av det samme som står over):

Det første kjente trykte teksten ble utsendt i Mainz av Gutenbergs presse i 1445. Etter utgivelsen i Mainz spredte boktrykkerkunsten seg raskt rundt omkring i Tyskland, derfra spredte det seg videre til andre land i Europa. For eksempel fikk Italia sitt første trykkeri i 1464, i Frankrike ble trykkeriet opprettet i 1470 mens i Danmark kom det noen et tiår senere.

I 1643 kom boktrykkerkunsten til Norge. Den norske presten Christen Staffensøn Bang fikk et dansk trykkeri til å flytte til Oslo fordi han ville få trykket opp noen av bøkene hans. I 1644 måtte eieren av det danske trykkeriet la eierskapet gå til den norske presten. Etter dette ble flere og flere trykkerier opprettet rundt om i Norge. På 1800-tallet ble flere organisasjoner dannet pga. utvikling av boktrykkerkunsten (mer informasjon spredt ut til folket).

(Artikkel om Norges første bok: http://dt.no/kultur/norges-forste-bok-er-til-salgs-i-drammen-prislapp-to-millioner-kroner-1.3094087)

Flere videoer om boktrykkerkunsten ligger på youtube (produsert av skoleelever ved Gjøvik Videregående Skole).

---

[1] http://www.snl.no/boktrykkerkunst

http://www.snl.no/boktrykkerkunst

http://www.ntnu.no/ub/formidl/utgivelser/til_opplysning/bilder/boken03.jpg
http://www.youtube.com/watch?v=glDjrS7LbbE&feature=player_embedded

Trykkrevolusjonen endrer samfunnet

Johan Gutenberg var mannen som utviklet trykkpressen rundt 1450. Denne utviklingen hadde størst innvirkning i Europa. Europa hadde forutsetninger for denne utbredelsen fordi det fantes flere folk som kunne lese og skrive, det var ikke lenger bare begrenset til prest og stat. Boktrykkerkunsten førte til at flere begynte å lese.

Trykkteknologien førte til at man kunne trykke opp større antall tekster og bøker enn man kunne tidligere, da man skrev alt for hånd. Etter hvert ble denne teknologien forbedret og man utviklet raskere trykksystemer.

Den første boken som ble trykket av Gutenberg var Bibelen. På grunn av at Bibelen nå ble spredt rundt om i samfunnet var ikke kirken alene om å definere hva religion og religiøst liv var. På 1300-tallet kom trykkingen av bilder og dermed startet trykkingen av helgener og andre religiøse figurer – folk fikk se andre deler av verden.

Dersom trykkteknologien aldri hadde blitt utviklet hadde ikke reformasjonen, den vitenskapelige revolusjonen og den franske revolusjonen vært en del av vår historie. Trykkteknologien førte også til at flere og flere fikk mer informasjon og innsikt i samfunnsrelaterte saker. Dette førte igjen til flere debatter og diskusjoner, og den offentlige mening ble skapt. Reformasjonen la grunnlag for senere industrialisering ved at flere arbeidere ble satt til å trykke bøker i små bedrifter. Trykksakene ble viktige redskaper for å bringe de nye ideene ut til folk.

På 1700-tallet hadde trykksaker blitt en viktig del av hverdagen rundt om i Europa. Avisen ble selve kjernen i informasjonsflyten i byene, men avisene dukket ikke opp før 150 år etter at trykkene ble utviklet. Den første avisen som ble publisert kom ut i 1605, utgitt av Nieuwe Tijdinghe. Avisene var fylt med meningsytringer og saker, og ble en arena for diskusjon og politiske spørsmål.

Den franske revolusjonen førte til noen år med ytringsfrihet, som igjen førte til en frisk politisk presse. Selv om denne aktiviteten var kortvarig, så inspirerte revolusjonens aviser til at andre steder opprettet en slik politisk presse. Avisene kunne skrive om hendelser mens de skjedde, og de kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Prosessen mellom politikk og medier er fremdeles et viktig kjennetegn for demokratiske samfunn, men det oppstod først på 1700-tallet.

Kilde: Mediemøter 2 skrevet av Dag Asbjørnsen, Gunn Bjørnes, Veslemøy, Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland, Aschehoug 2007.
http://www.mre.no/imageRepository/00/00/00/74/43/7443_550x341.jpg
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidBaMR59pYC-ZcnK1JmKFTnQD-oY8nhKAz-QhjPg6BI96RbHqvE3GaSxjTvDwT9SL5LcwTECvOpmAPWcAocY-F8arBsRzC-RCNS3Jf0oid-4IX4-9iyyhWVecSzWk7EzR243DQDFAjzYs/s1600/boktrykker1.jpg