Trykkrevolusjonen endrer samfunnet

Johan Gutenberg var mannen som utviklet trykkpressen rundt 1450. Denne utviklingen hadde størst innvirkning i Europa. Europa hadde forutsetninger for denne utbredelsen fordi det fantes flere folk som kunne lese og skrive, det var ikke lenger bare begrenset til prest og stat. Boktrykkerkunsten førte til at flere begynte å lese.

Trykkteknologien førte til at man kunne trykke opp større antall tekster og bøker enn man kunne tidligere, da man skrev alt for hånd. Etter hvert ble denne teknologien forbedret og man utviklet raskere trykksystemer.

Den første boken som ble trykket av Gutenberg var Bibelen. På grunn av at Bibelen nå ble spredt rundt om i samfunnet var ikke kirken alene om å definere hva religion og religiøst liv var. På 1300-tallet kom trykkingen av bilder og dermed startet trykkingen av helgener og andre religiøse figurer – folk fikk se andre deler av verden.

Dersom trykkteknologien aldri hadde blitt utviklet hadde ikke reformasjonen, den vitenskapelige revolusjonen og den franske revolusjonen vært en del av vår historie. Trykkteknologien førte også til at flere og flere fikk mer informasjon og innsikt i samfunnsrelaterte saker. Dette førte igjen til flere debatter og diskusjoner, og den offentlige mening ble skapt. Reformasjonen la grunnlag for senere industrialisering ved at flere arbeidere ble satt til å trykke bøker i små bedrifter. Trykksakene ble viktige redskaper for å bringe de nye ideene ut til folk.

På 1700-tallet hadde trykksaker blitt en viktig del av hverdagen rundt om i Europa. Avisen ble selve kjernen i informasjonsflyten i byene, men avisene dukket ikke opp før 150 år etter at trykkene ble utviklet. Den første avisen som ble publisert kom ut i 1605, utgitt av Nieuwe Tijdinghe. Avisene var fylt med meningsytringer og saker, og ble en arena for diskusjon og politiske spørsmål.

Den franske revolusjonen førte til noen år med ytringsfrihet, som igjen førte til en frisk politisk presse. Selv om denne aktiviteten var kortvarig, så inspirerte revolusjonens aviser til at andre steder opprettet en slik politisk presse. Avisene kunne skrive om hendelser mens de skjedde, og de kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Prosessen mellom politikk og medier er fremdeles et viktig kjennetegn for demokratiske samfunn, men det oppstod først på 1700-tallet.

Kilde: Mediemøter 2 skrevet av Dag Asbjørnsen, Gunn Bjørnes, Veslemøy, Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland, Aschehoug 2007.
http://www.mre.no/imageRepository/00/00/00/74/43/7443_550x341.jpg
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidBaMR59pYC-ZcnK1JmKFTnQD-oY8nhKAz-QhjPg6BI96RbHqvE3GaSxjTvDwT9SL5LcwTECvOpmAPWcAocY-F8arBsRzC-RCNS3Jf0oid-4IX4-9iyyhWVecSzWk7EzR243DQDFAjzYs/s1600/boktrykker1.jpg