tirsdag 18. januar 2011

Avisens utvikling

”Avis er en trykt publikasjon med varierende format og regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har vekt på nyheter.”[1]

Fra trykkpressen ble utviklet skulle det ta 150 år før de trykte avisene dukket opp. På slutten av 1500-tallet fantes det skriftlige og trykte publikasjoner som minnet litt om aviser på grunn av at disse også formidlet nyheter, men som oftest var disse bare spredte utgivelser. Avisen ble kjernen i informasjonsflyten rundt omkring i europeiske byer.

I 1605 i Antwerpen publiserte Nieuwe Tijdinghe to nummer per uke under beleiringen av byen og senere fortsatte han med en utgave i uken. Denne publikasjonen regnes som den første ordentlige avisen. Slike publikasjoner ble spredt utover til andre europeiske byer på 1600-tallet.

Frem til 1800-tallet skjedde det lite endringer teknologisk sett med avisproduksjonen, men innholdsmessig kom de store endringene. Dette var spesielt synlig under den franske og amerikanske revolusjonen. Avisene ble et forum for politiske diskusjoner. Innholdet i avisen kunne være mye forskjellig, men tilgang på kildene var svært begrenset fordi det ikke fantes noe skille mellom faktastoff og kommentar. Den objektive skrivestilen som vi har i avisene i dagens samfunn var fortsatt ikke utviklet på den tiden.

Avisene spilte en stor rolle i dannelsen av en offentlig mening. Hvis en sak ble fremstilt på ulike måter ville det føre til tvilende innstilling hos leserne og dette ble ofte kommentert i kaffehusene i Europa og USA. Denne koblingen til politikk førte senere til at avisene ble en maktfaktor i det moderne samfunnet.

Avisene påvirket også politikken ved at de skrev om hendelser samtidig som de skjedde. Dette samspillet mellom politikk og medier er i dag fortsatt et kjennetegn på demokratiske samfunn, men det oppstod først på 1700-tallet. Pressen var et sted for offentlig meningsytring, samtidig som den skulle være en vaktbikkje som skulle holde folk informert om alle saker i samfunnet (politikk osv). Det er derfor det i dag kalles for den fjerde statsmakt.

I tillegg til å informere folk var også avisen en viktig reklamekanal.  For eksempel i London hadde en avis i gjennomsnitt seks annonser mens hundre år senere hadde antallet økte til rundt femti.


Mediemøter 2 – Dag Asbjørnsen, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland – Aschehoug 2007
http://img.xcitefun.net/users/2008/09/10460,xcitefun-titanic-paper.jpg
http://andreasandersen.net/mediefunderinger/wp-content/avis.jpg


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar